Ida i verden: mai 2012

For noen dager siden pakket jeg sekken, betalte for litt over en uke i Xela, tok farvel med Veronica og Barbro og reiste til San Pedro. Jeg tok taxi fra Parque Central, etter ca. 100m hadde han ikke mer bensin igjen, men jeg fikk byttet taxi i et kryss og de fikk dyttet bilen ut av veien og så var jeg på vei igjen. Taxien tok meg til veien der alle bussene passerer og fortalte at jeg bare kunne vente langs veien. Til tross for skiltet med "All stans forbudt for busser" så stoppet alle bussene der og jeg fikk fort fortalt hvor jeg skulle og fikk beskjed om å vente i ca.30min. Etter nesten en time kom bussen til San Pedro.

På bussen møtte jeg mange som har bodd på det samme hostellet som oss i Xela, så da var jeg ikke så alene alikevel. Vi kom vi oss ned den bratte og snirklete veien med fantastisk utsikt over innsjøen Lago de Atitlan og etter 3,5t kom vi fram til San Pedro. Her har vi sjekket inn på hostall Zoola og bor på rom sammen alle 5 som kom med bussen. Det er en gutt og en jente fra Australia, en gutt fra Frankrike og en jente fra Brasil/USA.

Hostellet har basseng og ligger helt ned til vannkanten. innsjøen er ganske forurenset, så er ikke helt sikker på om jeg kommer til å bade. Men utsikten er fantastik uansett. Mulighetene her i San Pedro er mange: det er fjelltopper man kan gå på tur til, man kan dra på ridetur, padle kajak, feste, slappe av og mye mer.

I dag sto jeg opp kl.4 for å se på soloppgangen fra toppen av "The Indian Nose", jeg dro sammen med Chris fra Australia. Vi tok buss i ca.30min og så gikk vi i ca.40 min til toppen. Selv om vi er 2000moh så kan ikke det unnskylde min ekstreme anpustenhet...jeg må nok rett på elixia når jeg kommer hjem ja!

Vi kom opp til toppen før soloppgang, men fordi det var overskyet fikk vi desverre ikke sett sola. Men uansett hadde vi en fantastisk utsikt! Etter nedstigningen gikk vi til den nærmeste landsbyen og spiste frokost på en kafé. Deretter tok vi nok en buss opp til "Adventura Extrema". Der er det to canopy-liner, den ene er ca.150m lang og den andre er 400m. Begge går over et 200m dypt juv og det er fantastisk utsikt over innsjøen og fjellene og vulkanene rundt. Med litt sommerfugler i magen fikk vi på oss seler, hjelm og hansker, så gikk vi opp til den første linen, jeg ble festet og fikk streng beskjed om å ikke vingle på håndtaket, for da kunne den hoppe av(!). Så var det bare å hoppe utfor og seile over til den andre siden. Noen minutter senere kom Chris seilende. På den andre siden måtte vi gå i ca.10min for å komme til linen som førte oss tilbake. Den andre linen var lang og man fikk god tid til å se på utsikten (og nedsikten hvis man turte).

Nå er vi tilbake på hostellet og klokken er ikke mer en litt over 11, vi har altså hele dagen forran oss. Kanskje blir det en kajaktur, eller bare avslappning på hostellet. Om noen dager kommer Elin (svensk venninne som jeg møtte gjennom Kulturstudier i León), da skal vi være her i noen dager og så setter vi nesen mot Utila i Honduras. Mest sannsynlig med noen stopp på veien! Som Chris sier: The adventure is out there!

Nå har jeg fått ordnet med ny flybillett og vet derfor at jeg kommer hjem 13.juni. Gleder meg til alt jeg skal oppleve før den tid, men det skal og bli godt å komme hjem til alle dere kjære.