For noen uker siden dro vi på tur med PAS-studenter og to av
lærerne våre: S’ad og Hanada til Salfit. Salfit er en region nesten midt på
Vestbredden. Formålet med ekskursjonen var å få noen eksempler på hvordan
Israelske bosetninger påvirker livet på Vestbredden. I regionen Salfit er det
nemlig 18 palestinske landsbyer og hele 23 israelske bosetninger.
 |
Vår meget kunnskapsrike lærer og guide S'ad. |
Dette vil si at nærværet av både bosettere og soldater er
veldig høyt. Jeg skal fort forklare hva en bosetning er, ordet bosetning har jo
ulike assosiasjoner for mange.
Tall fra 2012 viser at det da var 121 offisielt anerkjente
bosetninger på Vestbredden. I tillegg til disse er det mange militære baser,
som gjerne utvikler seg til å bli permanente bosetninger. Bosetningene varierer
fra jordbrukssamfunn og grensebyer til urbane forsteder og nabolag med
butikker, kjøpesentre, skoler og universiteter. Enkelte av bosetningene er rene
industriområder.
Selv om bosetningene er offisielt anerkjent av staten Israel
bryter de med folkeretten og er ulovlige. Flere FN-resolusjoner fordømmer
bosetningene og krever at bosetterne flytter fra Vestbredden og at områdene de
har tatt til seg på ulovlig vis, blir gitt tilbake til Palestinerne som har bodd
der i flere generasjoner tidligere.
På turen besøkte vi en mann som bor inne i en israelsk bosetning sammen med familien sin. Han har nektet å flykte og stått i mot alle angrepene som bosetterne har utsatt han for og alle utkastningsforsøkene de israelske soldatene har arrangert. Nå står huset hans mellom et gjerde inn til bosetningen og muren. Ved muren er det en liten port, som israelske soldater krever at holdes låst, som leder inn til huset hans. Det er svært krevende å bo der og han har nå 1/10 av landet sitt igjen. Jeg tror ikke jeg har møtt en mer standhaftig person i hele mitt liv.
 |
Porten inn til huset og familien. Porten må holdes låst og de har bare en nøkkel. Huset i bakgrunnen er bosetternes. |
 |
Muren skiller familien fra resten av Palestina, på den andre siden av huset ligger bosetningen. |
På grunn av israelske veisperrer måtte vi kjøre flere
omveier for å komme oss til Salfit. En veisperre vil si at det er satt opp en
bom på den vanlige veien, men at vi kan kjøre rundt og benytte oss av trange og
dårlige småveier for å komme oss til samme punkt. Dette betyr at veisperren
ikke hindrer folk i å komme seg fra A til B, men at det er mer kronglete og tar
lenger tid.
 |
I steden for 20 sekunder, måtte vi kjøre 10 minutter ekstra. |
I Salfit fikk vi møte ordføreren som fortalte oss om hvordan
bosetningene og det militære nærværet påvirker regionen. Flere av bedriftene på
industribosetningene har flyttet fra Israel fordi produksjonen og
arbeidsforholdene på fabrikkene bryter israelske lover. På Vestbredden følges
ingen lover og dårlige arbeidsforhold og miljøforurensning preger industrien.
 |
Elv av kloakk som renner gjennom olivenlunder, beitemark og landsby. |
De lovløse forholdene utnyttes ikke bare av fabrikkene som
ligger i bosetningene. Flere israelske bedrifter dumper giftige avfallstoffer
på Vestbredden, istedenfor å håndtere det farlige avfallet slik loven i Israel
krever.
I tillegg til disse miljøgiftene som forgifter både land og
vann har flere av bosetningene dårlige eller ikke-eksisterende kloakksystemer.
Det betyr at kloakken ledes ut av bosetningen, men ikke lenger. Dermed renner
det åpen kloakk ned til de palestinske landsbyene. På bussturen gjennom Salfit
kunne vi se de åpne elvene med kloakk og søppel. Rundt og i kloakken beiter kyr
og andre husdyr. Dette betyr at kloakken ikke bare forurenser naturen i
området, men også ledes videre inn i maten til befolkningen i landsbyene.
Ordføreren kunne fortelle om forhøyde tilfeller av kreft og
andre sykdommer som kan spores tilbake til denne forurensningen.
 |
Liten del av industriområdet på okupert land (bildet er hentet her). |
Før jeg kom hit viste jeg godt at det fantes mange fabrikker
her, som produserer produkter som selges i Europa og Norge. Jeg viste også at
disse fabrikkene, som resten av bosetningene, er ulovlige og bryter folkeretten
direkte. Med dette i bakhodet har jeg sett for meg at fabrikkene derfor ville
være skjulte og diskre – de bryter jo faktisk lover som hele verden er enige
om. Som dere sikkert skjønner er dette ikke tilfelle. Langs store fine veier
ligger det store fabrikker med merkevareskilter blinkende i solen. Det er
overhode ingen hemmelighet at disse fabrikkene er her, tvært imot virker det
som de er stolte over å være der. Med vanntro i øynene kjørte vi forbi store
industriområder som pøser miljøgifter rett ut i naturen og beitemarker.
For meg blir det enda mer uforståelig og jeg blir enda mer
sint og frustrert når jeg ser og hører hvordan bosetninger: land som er regelrett
stjålet og brutalt tatt bort fra de rettmessige eierne, misbrukes og hvordan bosettere
åpenlyst begår kriminelle handlinger. Det er ikke vanskelig å bevise hva som
skjer her og da burde det heller ikke være så vanskelig for verdenssamfunnet å ikke
bare fordømme, men å faktisk handle!
Et svært viktig virkemiddel vi som forbrukere kan, burde og
må bruke er boikott – vær obs når du handler. Selv i matvarebutikken finnes det
varer som avokado, poteter, appelsiner og andre frukt og grønnsaker som kommer
enten fra ulovlige bosetningene eller fra Israel – dette skal være merket
og alle strekkoder som starter med 729 er israelskproduserte varer.
Dette er ikke en situasjon det er vanskelig å ta et
standpunkt til, her er det forskjell mellom rett og galt!
Ha en god helg – boikott Israel!