Tiden flyr og vi er snart på vei hjem. At vi får være her i bare tre måneder er veldig dumt og alt for kort. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg ikke blir her lenger, eller hvorfor skolen ikke har et semester som er lenger enn tre måneder? Det er rett og slett fordi Israel ikke gir oss studentvisum for å studere i Palestina, og derfor har jeg bare et 3månders turistvisum. Hvorfor får jeg ikke studentvisa av Israel, og hvorfor må jeg få visum av Israel for å være i Palestina lurer du kanskje på – det er noe av det okkupasjonen innebærer for den okkuperte staten Palestina.
Nok om det. Selv om 3 måneder ikke er lenge, har det vært et fantastisk opphold! Mye av dette grunnet palestinernes fantastiske vennskaplighet og gjestfrihet.
Vi blir alltid ønsket velkommen, vi blir invitert inn på te, folk er interesserte i hvor vi kommer fra og hvorfor vi er her og er så å si alltid hjelpsomme og hyggelige med oss.
Her er et eksempel på en av opplevelsene som bekrefter dette:
Det var søndag og jeg og Maren hadde bestemt oss for at vi ville finne på noe. Planen var å dra til den lille byen Taibe hvor Palestinas eneste øl-bryggeri befinner seg. Før vi la i vei sjekket Simi, vår tyske venninne, om bryggeriet var åpent på søndager – noe det dessverre ikke er.
Litt rådville, men fortsatt lystne på et eventyr som ikke tok hele dagen bestemte vi oss for å møtes i Ramallah og legge en plan. Kl.12.30 møtte vi Simi og vår palestinske venn Ibrahim på torget. Simi hadde lest om noen ruiner som ligger i en by rett utenfor Ramallah og vi bestemte oss derfor for å dra av gårde dit. Ibrahim, som heller aldri hadde vært i landsbyen, synes det var en rar ide å dra til denne bitte lille landsbyen hvor det ikke er noe å gjøre, men ble allikevel med de eventyrlystne europeerne på tur.
Vi spurte oss fram til riktig busstasjon og hoppet på første buss. På bussen dit spurte en hyggelig mann oss om hvor jeg kom fra og hva vi skulle. Jeg svarte at vi skulle se på ruinene. Mannen tilbød seg raskt å være guiden vår og vi takket glade ja! Landsbyen ligger rett utenfor Ramallah, men på grunn av en stor ulovlig bosetning er den originale veien borte og turen tar 40 minutter isteden for 10.
Framme i landsbyen kjørte bussjåføren en omvei for å slippe oss av rett ved ruinene, som, for å være helt ærlig, ikke var spesielt interessante.
Vår lokale guide fortalte oss historien til området og avslørte at han faktisk er arkeolog og har bodd i USA i mange år. Han var derfor svært god i engelsk. Etter en kort liten rundtur ved ruinene tok han oss med rundt i landsbyen. Han pekte og forklarte og presenterete oss for noen venner som sto ute og jobbet på huset sitt. De inviterte oss inn og vi fikk kaffe, ta, kaker og ferskpresset olivenolje!
Det er palestinere i et nøtteskall! Verdens hyggeligste og velmenende folk! Så da fikk vi oss et lite guidet eventyr, uten å ha planlagt noe som helst.
Vi har mye å lære! Smil til folk du ikke kjenner, by på deg selv og en helt vanlig dag blir fort litt mer spesiell!
