onsdag 25. april 2018

Tilbakeblikk til Myanmar


Denne teksten ble publisert i Studvest i uke 18, 2016 og ble skrevet da jeg var praktikant ved den norske ambassaden i Myanmar våren 2016. 
Svetten renner, hjertet pumper og jeg er så varm at det nesten svartner for meg. Gjennom sammenbitte tenner presser jeg luft ut, mens jeg slår underarmen så hardt jeg kan mot boksebagen. «Left, right, uppercut» nesten mumler treneren, som støtter boksebagen og også biter tenne sammen. Ikke fordi han er sliten, men fordi munnen hans er full av rødt spytt fordi han tygger betelnøtt. Selv om sola har gått ned for en time siden er det rundt 30 grader og mellom slagene lurer jeg på om det egentlig er sunt å trene i denne varmen.
Jeg er i Myanmar og Myanmar Lethwei – boksing der det meste er lov, har blitt en del av uken min. Foreløpig slåss jeg kun mot egen kondisjon og psyke, mens en rekke av klubbens medlemmer er noen av Myanmars beste og har stadig både fått og delt ut blåveiser og sprukne overlepper. De er ikke de eneste som sloss. Fram til for et par uker siden satt det flere hundre politiske fanger i Myanmarske fengsler, enten dømt til lange soningstider eller i vente på en rettssak som aldri tar slutt. Blant de politiske fangene er mange studenter som har demonstrert fredelig mot nye utdanningslover. Da den nye regjeringen trådde i kraft ble heldigvis mange av fangene sluppet fri og det internasjonale samfunnet, samt befolkningen i Myanmar håper at dette er starten på en reell demokratisering av landet.
Myanmar, tidligere kalt Burma, har vært et av verdens mest lukkede land, er et av verdens fattigste og det pågår fortsatt væpnet konflikt mellom etniske grupper og den statlige militære hæren i flere områder av landet. I november i fjor vant Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy valget og denne våren har partiet dannet regjering. Landet er i forandring og forventningene blant befolkningen og det internasjonale samfunnet er store.
Jeg er ikke i Myanmar hovedsakelig for å bokse, jeg er en av to studentpraktikanter på den norske ambassaden. I Myanmar har den norske ambassaden tatt ledelsen i et helt unikt prosjekt der de nordiske ambassadene eller diplomatiske tilstedeværelsene deler kontorer og administrasjon. Vi er fire land samlet i åpent kontorlandskap i The Nordic House, noe som gir meg som praktikant mulighet til å se hvordan den norske og de nordiske landene arbeider utenriks. Som praktikant er ingen dag lik. Den ene dagen er jeg med på spennende møter i regi av FN, en partnerorganisasjon eller NGO, mens jeg andre dager jobber med hjemmeside eller arkiv. Ambassaden har i tillegg til ambassadøren kun tre diplomater, dermed får en som praktikant ofte store oppgaver og mulighet til å jobbe selvstendig. Det er både spennende og utfordrende.
 I bakgården, der boksetimene blir holdt, nærmer klokken seg åtte. Treneren åpner og knyter loghyen sin, tøystykket han har rundt beina, på nytt. Selv om mye på rekordtid har blitt endret og modernisert i dette mangfoldige landet er en del tradisjoner holdt vedlike. De fleste kvinner og menn går med det tradisjonelle loghy-skjørtet, kvinner og barn går med tanaka i ansiktet; en gul krem laget av bark, de fleste tygger betelnøtt og å være politisk aktiv er ikke helt uproblematisk.
Gjennomvåt av svette takker jeg for timen, rusler ut i gata, får tak i en taxi, avtaler pris og suser av gårde uten bilbelte og bekymringer. Jeg er halvveis i praktikantoppholdet og tiden i dette spennende landet går skremmende fort!