Utreise og grensepost.

Hei Bloggen! (den var til deg Frida <3)

Klokken er sju og fra nærmeste minaret runger syngende bønn. Jeg er på plass i Palestina og er klar for å sette i gang mitt utvekslingssemester på Birzeit Universitet. Her skal jeg lære arabisk og mer om Palestina og den arabiske kulturen. Jeg skal delta i PAS-programmet sammen med ca.25 andre utvekslingsstudenter fra hele verden. 

Tirsdag 02.september dro jeg, Maren og Halvor fra Oslo til Tel Aviv og videre til Jerusalem. Vi fryktet at vi skulle bli stoppet på flyplassen i Tel Aviv fordi Israel ikke liker at internasjonale studenter drar til Palestina. Med skrekkhistorier om avhør, grundige kroppsvisiteringer og ti års utestengelse i tankene, stilte vi oss spente i køen på Ben Gurion flyplass i Tel Aviv. 

Etter litt venting tok mannen i skranken passene våre og spurte sløvt om hva vi skulle og hvor lenge vi skulle være i Israel. Godt forberedt svarte vi kort: turisme og 3mnd. Vakten skannet passene våre og skulte skeptisk på oss og lurte på hvor mange ganger vi hadde vært her før. Etter å ha snakket med mannen i skranken ved siden av tok han en rask telefon og vi ble henvist til et venterom, mens passene våre ble gitt videre til en annen vakt.

Jeg hadde ikke akkurat hvilepuls i utgangspunktet og da vi ble henvist til venterommet økte pulsen ytterligere. En ting var at vi nå kanskje ble sendt i retur og utestengt, men forhør, arrest og kjip behandling frister ikke veldig etter 14 timers reise.  

På venterommet satt det en ganske oppgitt russisk familie og noen mer tålmodige arabere. Mens flere vakter kom inn og stilte oss og de andre spørsmål, sto det hele tiden en vakt ved inngangen og fulgte med på oss. Vi ble sittende på venterommet i ca. 45min. 

Vi svarte tydeligvis tilfredsstillende nok på en tredje vakt sine spørsmål – han spurte oss mer inngående om planene våre, økonomi og om vi hadde israelske venner. Vi svarte at vi ikke hadde noen faste planer, at vi sannsynligvis skulle dra og arbeide i en Kibbutz og at vi hadde noen israelske venner som de godt kunne ringe. Vakten ble så borte en liten stund til og så kom en fjerde vakt og ropte oss opp og vi fikk passene våre tilbake, med visum og lov til å dra inn i Israel. 

Med brusende blod og lyst til å hoppe av glede latet vi som ingenting og hentet bagasjen vår. Ute i ankomsthallen ventet sjåføren vår og vi kunne endelig puste lettet ut.  

Alt gikk som det skulle og vi slapp billig unna! Den første natten sov vi alle godt på hotellet vårt i Jerusalem.