Utreise og grensepost.

Hei Bloggen! (den var til deg Frida <3)

Klokken er sju og fra nærmeste minaret runger syngende bønn. Jeg er på plass i Palestina og er klar for å sette i gang mitt utvekslingssemester på Birzeit Universitet. Her skal jeg lære arabisk og mer om Palestina og den arabiske kulturen. Jeg skal delta i PAS-programmet sammen med ca.25 andre utvekslingsstudenter fra hele verden. 

Tirsdag 02.september dro jeg, Maren og Halvor fra Oslo til Tel Aviv og videre til Jerusalem. Vi fryktet at vi skulle bli stoppet på flyplassen i Tel Aviv fordi Israel ikke liker at internasjonale studenter drar til Palestina. Med skrekkhistorier om avhør, grundige kroppsvisiteringer og ti års utestengelse i tankene, stilte vi oss spente i køen på Ben Gurion flyplass i Tel Aviv. 

Etter litt venting tok mannen i skranken passene våre og spurte sløvt om hva vi skulle og hvor lenge vi skulle være i Israel. Godt forberedt svarte vi kort: turisme og 3mnd. Vakten skannet passene våre og skulte skeptisk på oss og lurte på hvor mange ganger vi hadde vært her før. Etter å ha snakket med mannen i skranken ved siden av tok han en rask telefon og vi ble henvist til et venterom, mens passene våre ble gitt videre til en annen vakt.

Jeg hadde ikke akkurat hvilepuls i utgangspunktet og da vi ble henvist til venterommet økte pulsen ytterligere. En ting var at vi nå kanskje ble sendt i retur og utestengt, men forhør, arrest og kjip behandling frister ikke veldig etter 14 timers reise.  

På venterommet satt det en ganske oppgitt russisk familie og noen mer tålmodige arabere. Mens flere vakter kom inn og stilte oss og de andre spørsmål, sto det hele tiden en vakt ved inngangen og fulgte med på oss. Vi ble sittende på venterommet i ca. 45min. 

Vi svarte tydeligvis tilfredsstillende nok på en tredje vakt sine spørsmål – han spurte oss mer inngående om planene våre, økonomi og om vi hadde israelske venner. Vi svarte at vi ikke hadde noen faste planer, at vi sannsynligvis skulle dra og arbeide i en Kibbutz og at vi hadde noen israelske venner som de godt kunne ringe. Vakten ble så borte en liten stund til og så kom en fjerde vakt og ropte oss opp og vi fikk passene våre tilbake, med visum og lov til å dra inn i Israel. 

Med brusende blod og lyst til å hoppe av glede latet vi som ingenting og hentet bagasjen vår. Ute i ankomsthallen ventet sjåføren vår og vi kunne endelig puste lettet ut.  

Alt gikk som det skulle og vi slapp billig unna! Den første natten sov vi alle godt på hotellet vårt i Jerusalem. 

San Pedro la Laguna

For noen dager siden pakket jeg sekken, betalte for litt over en uke i Xela, tok farvel med Veronica og Barbro og reiste til San Pedro. Jeg tok taxi fra Parque Central, etter ca. 100m hadde han ikke mer bensin igjen, men jeg fikk byttet taxi i et kryss og de fikk dyttet bilen ut av veien og så var jeg på vei igjen. Taxien tok meg til veien der alle bussene passerer og fortalte at jeg bare kunne vente langs veien. Til tross for skiltet med "All stans forbudt for busser" så stoppet alle bussene der og jeg fikk fort fortalt hvor jeg skulle og fikk beskjed om å vente i ca.30min. Etter nesten en time kom bussen til San Pedro.

På bussen møtte jeg mange som har bodd på det samme hostellet som oss i Xela, så da var jeg ikke så alene alikevel. Vi kom vi oss ned den bratte og snirklete veien med fantastisk utsikt over innsjøen Lago de Atitlan og etter 3,5t kom vi fram til San Pedro. Her har vi sjekket inn på hostall Zoola og bor på rom sammen alle 5 som kom med bussen. Det er en gutt og en jente fra Australia, en gutt fra Frankrike og en jente fra Brasil/USA.

Hostellet har basseng og ligger helt ned til vannkanten. innsjøen er ganske forurenset, så er ikke helt sikker på om jeg kommer til å bade. Men utsikten er fantastik uansett. Mulighetene her i San Pedro er mange: det er fjelltopper man kan gå på tur til, man kan dra på ridetur, padle kajak, feste, slappe av og mye mer.

I dag sto jeg opp kl.4 for å se på soloppgangen fra toppen av "The Indian Nose", jeg dro sammen med Chris fra Australia. Vi tok buss i ca.30min og så gikk vi i ca.40 min til toppen. Selv om vi er 2000moh så kan ikke det unnskylde min ekstreme anpustenhet...jeg må nok rett på elixia når jeg kommer hjem ja!

Vi kom opp til toppen før soloppgang, men fordi det var overskyet fikk vi desverre ikke sett sola. Men uansett hadde vi en fantastisk utsikt! Etter nedstigningen gikk vi til den nærmeste landsbyen og spiste frokost på en kafé. Deretter tok vi nok en buss opp til "Adventura Extrema". Der er det to canopy-liner, den ene er ca.150m lang og den andre er 400m. Begge går over et 200m dypt juv og det er fantastisk utsikt over innsjøen og fjellene og vulkanene rundt. Med litt sommerfugler i magen fikk vi på oss seler, hjelm og hansker, så gikk vi opp til den første linen, jeg ble festet og fikk streng beskjed om å ikke vingle på håndtaket, for da kunne den hoppe av(!). Så var det bare å hoppe utfor og seile over til den andre siden. Noen minutter senere kom Chris seilende. På den andre siden måtte vi gå i ca.10min for å komme til linen som førte oss tilbake. Den andre linen var lang og man fikk god tid til å se på utsikten (og nedsikten hvis man turte).

Nå er vi tilbake på hostellet og klokken er ikke mer en litt over 11, vi har altså hele dagen forran oss. Kanskje blir det en kajaktur, eller bare avslappning på hostellet. Om noen dager kommer Elin (svensk venninne som jeg møtte gjennom Kulturstudier i León), da skal vi være her i noen dager og så setter vi nesen mot Utila i Honduras. Mest sannsynlig med noen stopp på veien! Som Chris sier: The adventure is out there!

Nå har jeg fått ordnet med ny flybillett og vet derfor at jeg kommer hjem 13.juni. Gleder meg til alt jeg skal oppleve før den tid, men det skal og bli godt å komme hjem til alle dere kjære.

Chris og hostell-hunden

Utsikten fra hostellet

Mine nye rom- og reisekamerater

Utsikt fra toppen av The Indian Nose

400m lang line, 200m ned!

Som dere skjønner nyter jeg livet! Flere oppdateringer kommer senere.

Guate, guate

Hei hå!

Nå er vi i Antigua, stikkord for reisen og vår første uke i Guatemala:
14 timer på buss, magetrøbbel, endring av planer, Antigua, turistliv, språkskole, hodebry, spansk, spansk, spansk, rom med bad, kaffe, kake, kos, god mat, dyr mat, billig mat, marked, kortspill, venner, skype, planer, fint vær, genser, bukse, sol.

Og så noen bilder for å vise at vi gjør ting på ordentlig:

A-team

Vil bare sende en hilsen til alle og si at nå setter vi snuta mot Guatemala. I morgen (torsdag) drar vi til Managua og videre derfra til Guatemala med buss. Der skal vi være på språkskole i en uke, fram til vi får utlevert hjemmeeksamen i Latin-Amerikastudier. Da reiser vi til Xela (hvor vi var i påsken) og etter det skilles A-lagets veier.

Vi har forresten bestått muntlig med glans og er glade for det!

Ønsk oss en god tur!

En liten oppdatering

Hei alle!
Nå kommer det en kort oppdatering til dere.
Siden sist har vi vært på ferie i Guatemala. Dat var fantastisk:
regn, maya, kaffe, kafé, konserter, chickenbus, varmt vann i dusjen, vannpipe, kort, lekse lesing, vulkaner, fjell, påskefeiring, lang tur hjem

Humpete tur nordover

Vi venter på buss...i 3 timer!

Påskefeiring i Xela

Kunst med sagflis i gatene

Utsikt fra bussen på vei til Guatmala City

Vi har og hatt de siste timene med undervisning og skriftlig eksamen:
slitsomt, varmt, pugging, mestring, stress, aircondition, grammatik, 5 timer med eksamen, fest

På vei til skolen på stranda

Strandtur med Kristine

Middag til 5kr med Kristine og Elin er ikke feil

Søteste valpen på studiesentertet

Fordi blogspot er teit blir noen av bildene sidelengs...men snu på hode så går det bra :)

I morgen og på tirsdag er det muntlig for spansk 1 og på onsdag er det muntlig for spansk 2. Jeg har kommet opp nesten sist på tirsdag. Det skal bli veldig deilig å bli ferdig.

Planene framover er som følger:
18timer i buss til Guatemala, språkskole i 1 uke, to uker med hjemmeeksamen i Xela i Guatemala, Barbro og Veronica drar til Mexico, jeg drar til innsjøen Lago de Atitlan, møte Elin (en svenskvenninne), dra til Livingston og den Karibiskekysten, ta dykkelappen på en karibisk øy, ha det gøy, dra hjem til Norge, dra på Roskilde, selvsagt jobbe masse, vinjerock, flytte til Bergen.

Framtiden ser altså veldig bra ut! Har og fått vite at jeg får være frivillig på Vinjerock i sommer! Så det er mye å glede seg til. Bare å få overstått muntlig nå.

En ferie fra studiene

Nå er det noen uker siden vi var i Granada, men jeg har ikke rukket/ tatt meg tid til å skrive ferdig før nå, derfor kommer det nå. Har prøvd å legge inn flere bilder i dette innlegget, men internett og jeg er uvenner for tiden, så får se om vi tar en alvorsprat en dag og ordner det.

En miks av Dansa Kurduro og We No Speak No Americano slår mot oss og blander seg med lovprisningene som klinger fra katedralen, det reklameres for "tortilla, empanadas, salchicas, arroz" og mer fra en av selgerene, som har investert i store høytalere.

Det er morgen i Granada og vi befinner oss på Parque Central. Plassen myldrer av turister og selgere. Her er det mennesker fra hele verden, men i hovedsak fra Nord-Amerika. I León er de fleste turistene unge backpackere, men her i Granada er alle aldersgrupper representert - fra barnefamiliene til store grupper med pensjonister.


Byen er bygget i samme kolonistil som de fleste andre mellom-amerikanske byer, med en stor åpen plass som sentrum i byen, plassen omkranses av katedralen og bygg med viktige funksjoner, som rådhus, domstol og lignende. Selv om byene er ganske like skiller Granada seg fra León på flere måter, gatene er bredere og det er mindre søppel. Det er flere turister og naturlig nok flere selgere og tiggere.

Her er det til og med en egen bargate hvor amerikansk pop smelter sammen med salsarytmer fra live-band. Folk danser salsa midt i gata og guttene, både lokale og turister, plystrer på jentene. I menyen på resturanten står det at barna i byen får tilbud om skole og bolig og at man derfor ikke skal gi penger eller kjøpe varer av de, alikevel er det mange som kjøper røyk og tyggis av barna som kommer bort til bordene mens man spiser.


På fredagen tok vi buss fra León til Managua og videre derifra buss til Granada. Turen tok litt over 2 timer og vi ankom Granada rundt klokken 15, ettermiddagen brukte vi på å koble av, se oss rundt i byen og planlegge morgendagen. Vi dro ut i bargata og tok noen drinker, erfarte at prisene her er høyere enn i León, og tok en ganske tidlig kveld på hostal Oasis.

Lørdagen begynte med te og kjeks, noe som var gratis på hostellet. Deretter spiste vi frokost og tok turen ned til havnen. Granada ligger ved Lago de Nicaragua som er den største innsjøen i Mellom-Amerika. For ca. 20,000 år siden eksploderte en av vulkanene som ligger rett ved Granada og steinene som traff vannet danner i dag Las Isletas. Det er ca.356 øyer i varierende størrelse. Noen av øyene er bebodd av fattige mennesker som ikke har hatt rett til eller har blitt fratatt landområdene sine. Mens andre øyer er kjøpt av noen av de riksete familiene i Nicaragua, som Chamorro og Pellas. De har bygget store herskapshus og har gigantiske båter på private brygger.

Vi leide en guide og en båt og dro ut til øyene. Vi fikk se et spansk fort, en øy med fire aper, de store herskapshusene og en kirkegårdøy. På kirkegård øya vokste det et fantastisk mangotre og guiden vår plukket mango til oss. Beste mangoen vi har smakt!

Etter et par timer på båttur dro vi tilbake og spiste lunsj på en koselig kafé som solgte smoothies og hadde mye god veggismat. Så dro vi hjem til hostellet hvor jeg og Barbro badet i det lille bassenget. Deretter dro vi på "shopping". Utvalget i butikkene er ikke stort og stilen er ikke helt vår, men det er veldig gøy og se. Dessuten finnes det mange butikker med bruktklær fra USA. Dermed kan du finne mye fint, om du leter godt, og noen av klærne har fortsatt lappen på. En fin måte å bruke mindre og støtte lokale butikkeiere.

På kvelden dro vi ut og endte til slutt opp på et hotell som hadde Pool-party. Der var det god stemning, dårlig popmusikk og mange festlige mennesker. Vi danset, praktiserte spansk og hadde det gøy i mange timer!

Den siste dagen i byen pakket vi sakene våre og spiste frokost på en café ved Parke Central, deretter dro vi på sjokolade museum. Der drakk vi is-kakao og slappet av før vi dro tilbake til León. Det er rart hvor mye lenger en helg kan føles når man reiser eller gjør noe litt annerledes enn man pleier! Vi hadde en kjempe fin og avslappende helg som ga mersmak på reising.

Jeg skal ikke love når det kommer et nytt innlegg, for nå skal vi til Guatemala! Det blir fantastisk!
Vi snakkes!

dårlig blogger...

Hei alle! Beklager den lite aktive/ikke eksisterende bloggingen i det siste, men det kan unnskyldes med flere ting:

1. Jeg har vært syk. Da vi kom hjem fra Granada ble jeg dårlig i magen og har hatt litt feber av og på, vært hos to forskjellige leger, fått to forskjellige kurer, er så og si frisk igjen! Men det tar på å ha mageproblemer i varmen og jeg har derfor ikke hatt så mye overskudd, og overskuddet har gått til å lese fag.

2. Internett har vært borte. Det har eksistert flere teorier på hvorfor vi ikke har hatt nett. Rigo prøvde å forklare: "They say it's a storm on the sun, but personaly I think it's the vind here in Leon. It makes more sens". Det viste seg at det bare var en ruter som måtte resettes etter et lite strømbrudd vi hadde. Så nå har vi internett igjen!

3. Jeg har innsett at jeg må jobbe enda litt hardere med spansken, for det er faktisk bare 5(!) uker til eksamen, og etter eksamen skal vi reise og da vil det være veldig praktisk å snakke litt spansk.

4. Vi har MANGE artikkler som skal leses i Latin-Amerikastudier. Heldigvis er de fleste av artikklene interessante.

Men det som er bra, er at jeg har skrevet noen blogginnlegg på papir, så jeg kan legge ut de til dere. Da må dere jo bare se bort i fra tiden...for det begynner jo å bli en stund siden jeg skrev dem, men det klarer dere! Skal prøve å skrive inn to innlegg i løpet av kvelden/ i morgen, for nå må jeg lese litt fag.

Vi blogges!